Det er så mye lettere
å skjønne livet baklengs.
Jeg har alltid likt å skape. Da vi som små bygget hytte i skogen, og de andre var klar til å leke, så var jeg allerede i gang med å planlegge neste byggverk. Jeg elsket prosessen. Være i flyten. Finne nye løsninger. Se steg for steg at noe gikk fra en ide i hodet til å bli noe, på ekte. En enorm glede!
Pinner var fint å skape med, men det kunne like gjerne være blyanter, saks, lim, papir, lego, hammer, sag, strikkepinner, symaskin eller malekost. Det viktigste var å få utløp for skapertrangen.
Når jeg var liten så ga det ikke mening at de voksne snakket om det de ville skape, men ikke gjorde noe med det. Så ble jeg voksen, fulgte flokken og fikk meg en trygg jobb.
Livet ble travelt og jeg satt ofte meg selv nederst på prioriteringslisten. Etter åtte år i arbeidslivet begynte jeg å glede meg til jeg skulle bli pensjonist. Da skulle jeg endelig få tid til å gjøre alt det jeg hadde lyst til. Det var en deprimerende tanke å holde ut 35 år til.
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få til en endring, men det gjorde kroppen min. Den begynte å streike. Jeg prøvde de tradisjonelle metodene (kosthold, søvn, trening). Det hjalp lite. Vendepunktet kom da en fotsoneterapeut hjalp meg med å forstå hvor tett det mentale og det fysiske hang sammen.
“Diagnose” undertrykt kreativitet er ikke noe du får på et vanlig legekontor.
Jeg begynte å lage meg mer rom for å være kreativ, og det førte meg ut på en underlig reise. Jeg ble tullete interessert i pilfletting, startet min egen bedrift, sa opp den trygge jobben, ga ut bok, utdannet meg til helhetsterapeut, reiste til Amerika for å lære om business, designet nettsider for andre, hjalp gründere med å være mer synlige og leste metervis med business- og selvhjelpsbøker.
Jo mer autentisk jeg ble, jo større visjoner dukket opp.
Det skremte meg, fordi jeg følte meg ikke klar for å bli mer synlig og ta større plass.
I stedet for å fortsette å bjuda på med hele meg, så jobbet jeg intenst med å fikse eller fjerne de delene av meg selv som jeg trodde det var noe galt med. De som ikke var gode nok om jeg skulle passe inn i den store visjonen. Samme hvor mye jeg jobbet med meg selv, så ble jeg ikke kvitt lille-jeg følelsen. Det endte med at jeg la lokk på drømmene og tok meg en “vanlig” jobb.
De store visjonene fortsatte å ulme, og ga ikke fred. Jeg fortsatte å lete etter svar og kom over noen som forklarte hvordan vi mennesker fungerer mentalt. Hvilke prinsipper som vi alle lever etter, enten vi tror på det eller ei. Alt ble sakte snudd på hodet… og jeg begynte på reisen hjem i meg selv.
Å komme hjem betyr for meg at jeg begynte å forstå mer av hvordan vi mennesker naturlig fungerer. At det ikke er noe å fikse, men at vi fungerer mye bedre enn vi tror. Å oppdage at vi alle har uendelig mange muligheter når vi lytter innover.
Det gir fortsatt ikke mening at voksne snakker om det de vil skape, men ikke gjør noe med det.
Om du vil realisere dine visjoner. Bestill en gratis kartleggingstime eller ta kontakt på [email protected]
Formell bakgrunn
Medieingeniør, bacehlor i radio- og tv-produksjon (1997-2000).
Lærte hvordan formidle med lyd og bilder.
Pedagogisk designer, Universitetet i Stavanger (2001-2011).
Jobbet med å gjøre faglærernes undervisning nettbasert.
Gründer av Døsen pilgard (2011-2016)
Drev med pildyrking, salg av pil og pilprodukter, kurs og foredrag.
Gründer av Gründerterapeuten (2017-2018)
Hjalp andre gründere med å bygge nettsider og våge å bli synlige.
Bibliotekkonsulent (2019->)
Ansvar for markedsføring, utvikling av grafisk profil, gjennomføring av arrangementer og formidlings- og innredningsprosjekter.
Gründer av Grude gründerhjelp (2024->)
Hjelper gründere å satse på det de virkelig brenner for.
