“Jeg gleder meg til jeg blir pensjonist, fordi da skal jeg endelig få tid til å gjøre det jeg har lyst til”.

Når jeg oppdaget denne tanken i hodet mitt var jeg rundt 30 år, satt på min faste og trygge jobb, tittet ut av vinduet og dagdrømte. Det var en ganske deprimerende tanke.

Jeg hadde alt, men likevel syntes jeg livet var tungt.

Dagene gikk på autopilot, og handlet mer om å overleve enn å leve.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få til en endring, men det gjorde kroppen min. Den begynte å streike. Jeg prøvde de tradisjonelle metodene (kosthold, søvn, trening). Det hjalp lite.

Det ble et vendepunkt da jeg begynte å forstå at kroppen ikke jobbet mot meg, men at den prøvde å fortelle meg noe. 

Jeg begynte å ta ideene jeg fikk mer på alvor. Sakte oppdaget jeg at jeg hadde flere muligheter til å gjøre mer av det jeg hadde lyst til. Det førte meg ut på en underlig reise. Jeg ble tullete interessert i pilfletting, startet min egen bedrift, sa opp den trygge jobben, reiste til Amerika for å lære om business, ga ut bok, utdannet meg til helhetsterapeut, designet nettsider for andre, hjalp gründere med å være mer synlige og leste metervis med business- og selvhjelpsbøker.

Når jeg gjorde mer av det som fikk meg til å føle meg levende, så var det som om livet begynte å leve meg.

På veien oppdaget jeg at jeg hadde en slags indre gps. Når jeg lyttet innover og fulgte ideene som dukket opp, så opplevde jeg ofte at ballen startet å rulle av seg selv… og det oppstod mange synkroniteter. Det var en herlig og naturlig flyt, og ofte føltes det mer som en lek enn en jobb.

Det var så unormalt å jobbe på denne måten at jeg trodde jeg gjorde noe feil. Jeg ble ofte stående fast i en indre konflikt. Jeg trodde jeg måtte gjøre ting på “den riktige måten” for å lykkes. Men hver gang jeg prøvde å være og gjøre meg til noe annet enn det jeg egentlig var, så føltes det feil i hele systemet mitt.

Jeg fortsatte å lete etter svar og kom over "innsiden-ut-forståelsen" som forklarer hvordan vi mennesker naturlig fungerer (oppdaget av Sydney Banks). I møte med den forståelsen fikk jeg satt ord på det jeg hadde kjent på hele tiden.

Å oppdage hvordan vi naturlig fungerer endret alt. Ikke fordi jeg plutselig forstod alt, men fordi jeg vet hvor jeg finner klarhet.
Og nye innsikter kommer hele tiden.

Den største forskjellen er at jeg gradvis har avsluttet prosjekt selvutvikling. Det indre tankekjøret har også roet seg, og jeg lever mer i takt med meg selv. Det betyr ikke at livet alltid smiler, men at jeg tåler bedre en dårlig dag.